Kvinne, du kan skinne, vis deg frem!
Kom igjen, det er på tide, du er mer enn klar allerede.
Her kommer noen historier fra virkeligheten om ressurssterke kvinner som har brukt tid på å ta sin plass. På en dag som kvinnedagen trenger vi å tenke på hvor langt vi har kommet, og hva vi kan gjøre. I coachingstolen møter jeg mange rollemodeller som også har noenting til felles. Ett ønske om å ta skrittet videre, og likevel holder de igjen. La oss gjøre mer for kvinner på vei frem, videre og til å tørre.
"Jeg gledet meg til å få rynker og bli 40 år"
Da kom nok folk til å lytte mer til meg, eller ta meg mer seriøst. Da hadde jeg sikkert sluttet å grue meg, eller hige etter å jobbe knallhardt, før prestasjoner.
Jeg tenkte på det, når jeg var 25, når jeg gruet seg til å gjøre det jeg elsket. Hvis 1 av 10 tilbakemeldinger var litt dårlig, glemte jeg de 9, og måtte bare jobbe hardere. Slik holdt jeg på, gruet, snakket meg ned og sluttet i jobben, den som ga så mye mening.
I ettertid må jeg si at jeg følte meg alene, ensom, og hadde ingen å snakke med på den tiden som kunne fortelle at det var normalt, at vi har en egenverdi uavhengig av prestasjoner, at jeg var god nok og at på læringsveien er det vanlig å feile, og at det er ok.
"Jeg var et "high potensial" i organisasjonen, ble sendt ut i verden og lærte av store ledere.
Turte ikke si noe først, rakk ikke opp hånden, ba ikke om å få presentere foran de store lederne. Turte ikke bli sett, eller vise meg frem, hadde sagt mye klokt i gruppe arbeidet, når fasilitatorene ikke var der.
Når jeg ble oppfordret til å søke ny jobb. Så fortalte jeg at det var best å bli litt lenger der jeg var. Ingen spørsmål ble stilt.
I dag kan jeg le litt av det. Det var usikkerhet som lå bak, dårlig selvsnakk og sa det ikke til noen. Ingen spurte heller og organisasjonen gikk glipp av et potensial som kunne ha utredet noe stort.
"Jeg holdt på å gå glipp av min første lederjobb"
Jeg visste allerede at jeg ville ta et embedsstudie.
Så ringte sjefen og jeg ble paff. Han tilbød å bli leder, jeg var 22 år, måtte be om betenkningstid. Sa nei.
"Vil du ikke ha jobben? "Nei, tror ikke det, jeg kan ikke skrive plakater og ikke lage brudebuketter."
Sjefen fortalte at han virkelig ikke hadde tenkt at jeg skulle kunne alt, det der skulle da andre ansatte få gjøre, ville jeg ha jobben?
OK, sa jeg.
"Den kvelden skrev jeg min oppsigelse, tok en dusj og gikk tilbake til gutteklubben, tøffere enn ever"
"Jeg lo og var tøff, sa at det var jo kjekt i pauser da, å være eneste kvinne, ingen dokø, " haha.
Noen ganger var det likevel knalltøfft, det tok tid før jeg forstod hvordan jeg kunne være meg, og likevel en deltager i ledergruppen, stå for mine holdninger og verdier, og pakke det inn i et språk som gutta forstod. Så jeg fant koden, og jeg innrømmer at jeg stortrivdes i guttegjengen. Jeg lærte masse, ble bedre til å kommunisere, tøffere, tydeligere, og kuttet ut alle teite fyllord som jeg forstod at bare virket som usikkerhet. Jeg mente å være ydmyk, men det ble helt feil.
Jeg har mye å takke gutta for, senere har jeg blitt en mye tydeligere leder og står for det jeg sier. Jeg fikk også masse gode tilbakemeldinger fra gutta, de var rause, jeg er glad jeg ikke sa opp den kvelden.
"De lo av ørelappstolen min, lurte på om jeg lekte psykolog"
Jeg visste, at det var viktig å vise folkene i endringsprosessen at de kunne ha en å snakke med, lukke døren og bli hørt. Stolen ble hyppig brukt, og de som hadde ledd av forslaget, kom selv innom stolen når de trengte det.
"Du er perfekt for denne jobben" sa headhunteren.
Go for it, du kommer til å klare det. Fortell om dine forventninger tilbake, det er et bytteforhold, dette her. Topplederen ser etter rett kandidat, det er deg, møt han ihvertfall." 5 år etterpå måtte jeg innrømme at jeg hadde hatt min livs reise, knallgøy, hardt arbeid, og gode resultater. I tillegg til at jeg hadde holdt på lovnaden om å være småbarnsmamma og tilstede.
Så hvor er alle potensialene der ute?
Det finnes så mange flere slike historier der ute. om kvinner som holdt igjen, som holdt seg under radaren for å la være å vise sitt virkelige potensial.
Et dytt, det er det som trengs. Kjenner du noen du kan dytte, så gjør det. Støtt og hei, utfordre og bidra til at de kan få skinne. Det er nok dyktige kvinner å ta av. Do it!
Hva var det som gjorde at du turte? La oss åpne litt på sløret, og gi gode råd til kvinner der ute som gleder seg til å få rynker og runde 40, for så å tørre å skinne?
Cathrine Lie Strand
Ledercoach og Potensialbygger
